![Gurkemeie – et gyllent våpen mot betennelse og infeksjon Gurkemeie – et gyllent våpen mot betennelse og infeksjon](https://www.greatlife.no/media/wysiwyg/Articles/gurkmeja-turmeric-inflammation-infektion.jpg)
Sammendrag
Gurkemeie, en viktig ingrediens i det indiske kjøkken, gir karri sin vakre gule farge. Gurkemeie har også tradisjonelt blitt brukt mot helseplager som hudproblemer, fordøyelsesbesvær, infeksjoner, menstruasjonssmerter, ømme muskler og leddsmerter. Forskning viser at gurkemeie inneholder flere aktive stoffer, men det er spesielt pigmentet curcumin som har vekket interesse. Mer enn fem tusen forskningsartikler har hittil blitt publisert om curcumin. Studier viser at curcumin har antioksidative, betennelsesdempende og antibakterielle egenskaper. Det ser også ut til at gurkemeie i hel form er mer effektivt enn isolert curcumin. Opptaket av curcumin kan økes ved å tilsette litt sort pepper til gurkemeien, noe som kan øke curcuminnivået i blodet opptil 20 ganger. Innate Response Turmeric inneholder hel, skånsomt tørket og malt gurkemeie samt sort pepper-ekstrakt for optimal opptak av curcumin. I tillegg inneholder Innate Response Turmeric hellig basilikum og flere andre supermat-ingredienser.
Gurkemeie – mer enn bare mat
Gurkemeie har vært en hjørnestein i tradisjonell kinesisk medisin (TCM) og enda mer i den indiske folkemedisinen Ayurveda. Tradisjonelle bruksområder inkluderer behandling av leverproblemer, hudproblemer, fordøyelsesbesvær, infeksjoner, menstruasjonssmerter, ømme muskler og leddsmerter.
Gurkemeie brukes også utvortes sammen med honning for å lindre irritert hud eller forbedre sårheling. Den sterke gule fargen kan imidlertid smitte av på huden og flekke klær. Derfor brukes den også som fargestoff i mat, under betegnelsen E 100. Ifølge Greg Cole, professor i medisin og nevrologi ved University of California i Los Angeles, kan til og med hjernen bli gul hvis man spiser mye gurkemeie! I sin forskning på gurkemeies beskyttende effekt på hjernen har han observert obduksjoner av eldre indere som har spist gurkemeie hele livet. Disse hjernene var svakt gulfarget og hadde uvanlig ungdommelig og tett hjernevev.
Antioksidativt, betennelsesdempende, antibakterielt
En omfattende undersøkelse av Hatcher og medarbeidere, publisert i Cell Mol Life Sci i 2008, viser at gurkemeie er en av de mest grundig studerte plantene, med curcumin som det sentrale fettløselige pigmentet som har fått betydelig oppmerksomhet. Denne gjennomgangen av forskningen avslører at over fem tusen vitenskapelige artikler hittil har bidratt til forståelsen av curcumins allsidige egenskaper, inkludert antioksidative, betennelsesdempende og antibakterielle effekter.
Forskning av Greg Cole og hans team har særlig belyst curcumins potensielle evne til å beskytte hjernen, noe som har blitt demonstrert i flere eksperimenter på gnagere. Disse studiene viser at curcumin ser ut til å hemme dannelsen og akkumuleringen av amyloide plakk.
Senere studier, inkludert en av Small G og medarbeidere, publisert i Journal of Biological Chemistry i 2013, støtter disse funnene. De viser at curcumin kan ha lignende effekter på mennesker, særlig hos friske middelaldrende kvinner og menn.
Blodprøver etter en fire ukers intervensjon med curcumin viste redusert nivå av blodfett, lavere oksidativt stress og lavere nivåer av beta-amyloidprotein, noe som ytterligere støtter hypotesen om curcumins evne til å forbedre ulike helsefaktorer.
Ifølge Stig Bengmark, professor emeritus i kirurgi ved University College London, har gurkemeie betydelig betennelsesdempende effekt ved å regulere flertallet av kroppens 1200 til 1300 betennelsesdrivende gener. I en gjennomgang av gurkemeiens egenskaper sammenligner Bengmark dens effekt med cox-2-hemmere, en klasse betennelsesdempende medisiner som tidligere var populære, men som viste seg å ha skadelige bivirkninger. Gurkemeie eller curcumin har imidlertid ikke rapportert lignende bivirkninger.
Bengmark understreker at gurkemeie er trygt og inneholder omtrent tjue ulike antiinflammatoriske stoffer, kjent som curcuminoider, der curcumin er det mest fremtredende. Denne observasjonen styrker gurkemeies potensiale som et trygt alternativ for å håndtere inflammatoriske tilstander.
Curcumin bra for mye annet også
En randomisert, placebokontrollert og dobbeltblind studie, publisert av Hanai H og medarbeidere i tidsskriftet Clinical Gastroent. and Hepat. i 2006, viste at mer enn halvparten av pasientene med ulcerøs kolitt opplevde betydelige forbedringer i symptomene sine innen én måned ved inntak av curcumin. I motsetning opplevde ingen av deltakerne i placebogruppen lignende positive effekter, noe som understreker curcumins potensiale for å lindre inflammatoriske tarmsykdommer som ulcerøs kolitt.
Selv om curcumin anses som det mest aktive stoffet i gurkemeie, ser det ut til at andre potensielt gunstige forbindelser også finnes i planten. Foruten curcuminoider inneholder gurkemeie lipider og andre stoffer som kalles turmeroner, som sammen kan bidra til de positive effektene. Dette antyder at gurkemeies helsefremmende egenskaper kan tilskrives en kombinasjon av flere bioaktive forbindelser, ikke bare curcumin.
Interessant nok har forsøk der curcumin er fjernet fra gurkemeie vist at krydderet fortsatt kan være like effektivt uten sitt karakteristiske gule pigment. Dette gir ytterligere bevis på den komplekse blandingen av bioaktive forbindelser som sammen gir gurkemeie dens positive egenskaper.
Mer effekt med sort pepper
Gurkemeie er et kraftfullt krydder som har vist betydelige antioksidative egenskaper allerede ved en åttendedels teskje, ifølge en studie av S. K. Jain og medarbeidere publisert i Molecular and Cellular Biochemistry. Til tross for dette er curcumin kjent for sin begrensede biotilgjengelighet på grunn av sin fettløselige natur. Forskning, inkludert en studie av Shoba G og medarbeidere i Planta Medica, viser imidlertid at tilsetning av sort pepper til gurkemeie kan øke opptaket av curcumin opptil 20 ganger.
Dette skyldes piperin i sort pepper, som ikke bare gir pepper sin karakteristiske smak og aroma, men også hindrer rask nedbrytning og utskillelse av curcumin fra leveren. Sort pepper er også en vanlig ingrediens i curryretter, noe som kan øke biotilgjengeligheten av curcumin i mat som inneholder gurkemeie. Opptaket av curcumin kan også forbedres ved å innta litt fett samtidig som krydderet, ifølge tidligere forskning av Wahlström B og Blennow G, publisert i Clinical Pharmacokinetics.
I produktene Daily Turmeric Superfood Booster og Turmeric Strength for Whole Body finner du hel økologisk gurkemeie (ikke bare curcumin) kombinert med Bioperine, det eneste piperinekstraktet som har gjennomgått kliniske studier for å øke biotilgjengeligheten av ulike næringsstoffer.
Advarsel om gurkemeie
Forskere ved Linköpings universitet rapporterte i 2023 at de hadde oppdaget positive effekter av curcumin, det gule pigmentet i gurkemeie, på bananfluer. Som nevnt har curcumin vært gjenstand for omfattende forskning. Det er imidlertid viktig å merke seg at resultater fra fluer og andre dyr ikke nødvendigvis kan overføres direkte til mennesker.
Hva er gurkemeie bra for?
Gurkemeie bidrar til immunsystemets funksjon som en antioksidant. Den beskytter kroppen mot oksidativt stress og kan brukes til behandling av leverproblemer, hudproblemer, fordøyelsesbesvær, infeksjoner, menstruasjonssmerter, ømme muskler og leddsmerter.
Forfatter
Vitenskapelige referanser og kilder
Vis referanserHatcher H, Planalp R, Cho J, Torti FM, Torti SV. Cell Mol Life Sci. 2008 Jun;65(11):1631-52. doi: 10.1007/s00018-008-7452-4. PMID: 18324353.
Cole GM, Teter B, Frautschy SA. Adv Exp Med Biol. 2007;595:197-212. doi: 10.1007/978-0-387-46401-5_8. PMID: 17569225.
Small GW, Siddarth P, Li Z, Miller KJ, Ercoli L, Emerson ND, Martinez J, Wong KP, Liu J, Merrill DA, Chen ST, Henning SM, Satyamurthy N, Huang SC, Heber D, Barrio JR. J Prev Alzh. Dis. 2018;5(3):175-183. doi: 10.14283/jpad.2018.15. PMID: 30056419.
Bengmark, Stig. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition 30.1 (2006): 45-51.
Aggarwal, Bharat B., and Kuzhuvelil B. Harikumar. The International Journal of Biochemistry & Cell Biology 41.1 (2009): 40-59.
Hanai, H., Iida, T., Takeuchi, K., Watanabe, F., Maruyama, Y., Andoh, A., ... & Fukushima, T. (2006). Clinical Gastroent. and Hepat, 4(12), 1502-1506.
Jain, S. K., Rains, J., & Croad, J. L. (1997). Molecular and cellular biochemistry, 166(1-2), 169-175.
Shoba, G., Joy, D., Joseph, T., Majeed, M., Rajendran, R., & Srinivas, P. S. S. R. (1998). Planta medica, 64(4), 353-356.
Wahlström, B., & Blennow, G. (1978). Acta pharmacologica et toxicologica, 43(2), 86-92.
DiSilvestro RA1, Joseph E, Zhao S, Bomser J. Nutr J. 2012 Sep 26;11:79.
Polasa K, Raghuram TC, Krishna TP, Krishnaswamy K. Mutagenesis. 1992 Mar;7(2):107-9.
Park W, Amin AR, Chen ZG, Shin DM. (2013). Prev Res (Phila). 6(5):387-400.
Ravindran J, Prasad S, Aggarwal BB. AAPS J. 2009 Sep;11(3):495-510.
Sharma RA, McLelland HR, Hill KA, Ireson CR, Euden SA, Manson MM, Pirmohamed M, Marnett LJ, Gescher AJ, Steward WP. Clin Can Res. 2001 Jul;7(7):1894-900.
Dhillon N, Aggarwal BB, Newman RA, Wolff RA, Kunnumakkara AB, Abbruzzese JL, Ng CS, Badmaev V, Kurzrock R. Clin Can Res. 2008 Jul 15;14(14):4491-9.
Agarwal KA, Tripathi CD, Agarwal BB, Saluja S. Surg Endosc. 2011 Dec;25(12):3805-10.
Daily JW, Yang M, Park S. J Med Food. 2016 Aug;19(8):717-29.
Chandran B, Goel A. Phytother Res. 2012 Nov;26(11):1719-25.
Lang A, Salomon N, Wu JC, Kopylov U, Lahat A, Har-Noy O, Ching JY, Cheong PK, Avidan B, Gamus D, Kaimakliotis I, Eliakim R, Ng SC, Ben-Horin S. Clin Gastroent. Hepat. 2015 Aug;13(8):1444-9.e1.
Aggarwal BB, Yuan W, Li S, Gupta SC. Mol Nutr Food Res. 2013 Sep;57(9):1529-42.
Kim JH, Gupta SC, Park B, Yadav VR, Aggarwal BB. Mol Nutr Food Res. 2012 Mar;56(3):454-65.
Percival SS, Vanden Heuvel JP, Nieves CJ, Montero C, Migliaccio AJ, Meadors J. J Am Coll Nutr. 2012 Aug;31(4):288-94.
Shoba G, Joy D, Joseph T, Majeed M, Rajendran R, Srinivas PS. Planta Med. 1998 May;64(4):353-6.
Anand P, Kunnumakkara AB, Newman RA, Aggarwal BB. Mol Pharm. 2007 Nov-Dec;4(6):807-18.
Caesar I, Jonson M, Nilsson KP, Thor S, Hammarström P. Drosophila. PLoS One. 2012;7(2):e31424. doi: 10.1371/journal.pone.0031424. Epub 2012 Feb 13.