Råd og tips for skjoldbruskkjertelen med Karin Björkegren Jones

Karin:

Skjoldbruskkjertelproblemer har økt i Sverige. I dag er nesten en halv million diagnostisert, hva tror du dette skyldes?

Patrick:

Selv om man selvfølgelig ikke kan gi et definitivt svar på hvorfor flere relativt sett behandles for skjoldbruskkjertelsykdommer i dag sammenlignet med for ti år siden, tør jeg påstå at det ikke handler om bedre undersøkelsesmetoder, men om andre faktorer. Jeg vil også påpeke at jeg tror det finnes et stort mørketall, særlig når det gjelder hypotyreose, det vil si lav skjoldbruskkjertelfunksjon. Jeg tror at flere enn man aner lever med problemer relatert til skjoldbruskkjertelen uten å vite at plagene faktisk stammer fra en dysfunksjonell skjoldbruskkjertel, og dessverre tror jeg helsetjenesten ofte overser å diagnostisere dette korrekt. En viktig del av økningen i antallet skjoldbruskkjertelsyke, som for øvrig er veldig stor, mener jeg handler om en kombinasjon av livsstilsfaktorer. For å forstå hvordan livsstil og skjoldbruskkjertelen henger sammen, må man først se på fysiologien rundt skjoldbruskkjertelen og dens forbindelse til andre organer i kroppen.

Skjoldbruskkjertelhormonene (T3 og T4) regulerer basalmetabolismen, og hver eneste celle i kroppen trenger skjoldbruskkjertelhormoner for å regulere sin metabolisme. Økt skjoldbruskkjertelproduksjon får imidlertid flere konsekvenser enn bare økt kroppstemperatur og raskere puls. Når kroppens cellemetabolisme øker, påvirkes både kroppen og hjernens vekst hos barn, og nervesystemet aktiveres i større grad.

Skjoldbruskkjertelhormoner er for øvrig ikke bare viktige for mennesker. For eksempel utvikles ikke froskegg til frosker hvis skjoldbruskkjertelhormonene tas bort fra dem. Økt produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner fører til at man forbrenner mer lagret energi i form av glykogen, og det motsatte skjer selvfølgelig ved redusert skjoldbruskkjertelhormonproduksjon.

Skjoldbruskkjertelhormoner regulerer fettmetabolisme, og økte nivåer av skjoldbruskkjertelhormoner fører til økt fettmetabolisme, noe som betyr at plasmakonsentrasjonene av kolesterol og triglyserider øker ved hypotyreose, det vil si at kolesterol og triglyserider er omvendt korrelert med skjoldbruskkjertelhormon-konsentrasjoner. Dette kan være viktig å vite hvis man får påvist høye nivåer av lipider; kanskje det primære problemet egentlig er at man lider av subklinisk hypotyreose?

Skjoldbruskkjertelhormoner bidrar også til at blodårene utvides, blodstrømmen øker, og blodtrykket senkes. Skjelettvekst trenger skjoldbruskkjertelhormoner, og også sentralnervesystemet og det autonome nervesystemet krever skjoldbruskkjertelhormoner. Hva som også er verdt å nevne, er at en underproduksjon av skjoldbruskkjertelhormoner kan føre til at man føler seg mentalt treg, og underproduksjon er også koblet til infertilitet.

For høy produksjon, derimot, kan føre til at man føler seg nervøs og urolig. Skjoldbruskkjertelen påvirker også menstruasjonssyklusen og muligheten for å bli gravid. Hypotyreose kan føre til at for mye av hormonet prolaktin produseres. Prolaktin bidrar til at kvinnen produserer brystmelk, men motvirker også eggløsning, så det er verken lett eller en god idé å prøve å bli gravid med lav skjoldbruskkjertelfunksjon. Det samme gjelder for øvrig ved hypertyreose; det er ingen god idé å prøve å bli gravid med høyt stoffskifte.

Skjoldbruskkjertelen påvirkes av hypotalamus og hypofysen. Tyreotropinfrigivende hormon (TRH) dannes i hypotalamus i hjernen. Det stimulerer hypofysen til å produsere skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH), som igjen forteller skjoldbruskkjertelen å danne og frigjøre skjoldbruskkjertelhormoner til blodet. Hvis det er mye T3 og T4 i blodet, reduseres TSH, og omvendt. Dette er en klassisk negativ feedback-loop. Det finnes ikke et organ i kroppen som ikke påvirkes av skjoldbruskkjertelhormonene, og det er utrolig viktig at skjoldbruskkjertelen fungerer som den skal for at man skal føle seg bra. Hvorfor er det da flere og flere som diagnostiseres med skjoldbruskkjertelsykdommer?

Jeg tør påstå at økt kronisk stress blant befolkningen er en av de mer usynlige faktorene som bidrar til problemer med skjoldbruskkjertelen. Binyrene, som produserer flere viktige hormoner, inkludert stresshormonet kortisol, har en tydelig sammenheng med skjoldbruskkjertelen. Forskning viser at kronisk stress reduserer nivåene av T3 og T4 i blodet.

En annen faktor som jeg tror bidrar til at flere mennesker får skjoldbruskkjertelsykdommer, er den økte eksponeringen for giftstoffer. Blant annet halogenene klor, fluor og brom påvirker skjoldbruskkjertelen negativt. Jod, som er nødvendig for å produsere skjoldbruskkjertelhormoner, er også et halogen, og de andre halogenene er så like jod at de kan tas opp av skjoldbruskkjertelen i stedet for jod, noe som ikke er bra for verken skjoldbruskkjertelen eller produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner.

Skjoldbruskkjertelen påvirkes også negativt av tungmetaller, PCB, dioxin, plantevernmidler og ugressmidler. Et annet giftstoff som påvirker skjoldbruskkjertelen er kvikksølv. Det motvirker selen, et stoff som er viktig for skjoldbruskkjertelen. I tillegg har vi selenfattige jordarter i Sverige. Dette gjør situasjonen verre. Vi blir utsatt for flere giftstoffer i dag enn tidligere, og jeg tror dette påvirker skjoldbruskkjertelen veldig negativt.

En økt andel personer med mage- og tarmproblemer tror jeg også påvirker statistikken for skjoldbruskkjertelsykdommer. Autoimmune sykdommer og betennelser i kroppen har blitt koblet til tarmfloraen, og jeg tror vi vil få mer forskning som korrelerer tarmfloraen med skjoldbruskkjertelens helse.

Det kan virke langt ute, men den kroniske eksponeringen for blått lys på kvelden fra telefoner, nettbrett og skjermer påvirker søvnkvaliteten negativt, noe som igjen øker risikoen for utskillelse av stresshormoner utenfor den normale kurven. Jeg tror dette også bidrar til problemer med skjoldbruskkjertelen og mange andre helseproblemer i langt høyere grad enn man kanskje kan tro.

Ernæringsmangel er selvfølgelig en faktor for skjoldbruskkjertelproblemer, og vi i de nordiske landene har fått dårligere matvaner. Det er rett og slett en større andel av befolkningen som spiser dårligere, og skjoldbruskkjertelen krever, akkurat som alle andre organer og kjertler, en konstant tilførsel av spesifikke næringsstoffer. Hvis disse ikke er til stede i tilstrekkelig grad, fungerer ikke organene som de skal.

Muligens er det også slik at defekte skjoldbruskkjertelhormonreseptorer i målceller, det vil si skjoldbruskkjertelhormonresistens, har økt blant befolkningen, men det er ren spekulasjon. Jeg ville ikke satset pengene mine på akkurat den faktoren.

Jeg tror alle disse faktorene sammen bidrar til at relativt flere i dag blir diagnostisert med skjoldbruskkjertelsykdommer.

Karin:

De fleste av de som rammes, er kvinner. Hvorfor tror du kvinner blir mer utsatt for dette?

Patrick:

Åtte av ti som får en skjoldbruskkjerteldiagnose er kvinner. Tre ganger så mange kvinner som menn rammes av det store C i skjoldbruskkjertelen. Det er veldig store forskjeller, og derfor blir spørsmålet ekstra viktig. Kvinner produserer som kjent betydelig mer østrogen enn menn, og østrogen påvirker skjoldbruskkjertelen både direkte og indirekte. Østrogen øker blant annet leverens produksjon av tyroksinbindende globulin, det vil si transportproteinet som binder seg til T3 og T4. Hvis man får økte nivåer av østrogen, vil dette føre til at særlig fritt T4 reduseres, noe som igjen fører til økt TSH. Hvis man tar med problemene med østrogendominans i skjoldbruskkjertelregnskapet, får man kanskje en ytterligere forklaringsfaktor for hvorfor flere rammes enn tidligere, og hvorfor flere kvinner enn menn rammes. En annen grunn til at flere kvinner enn menn rammes, er at kvinner er mer følsomme enn menn for de effektene som jodmangel har på skjoldbruskkjertelen.

Hvis jeg får spekulere fritt, kan det også være at vårt samfunn, som har satt urimelige krav til kvinner i dag, er en bidragende årsak til at flere kvinner enn menn får skjoldbruskkjertelproblemer. Kvinner skal bære, føde og amme barn samtidig som de skal gjøre kometkarriere på arbeidsmarkedet. De skal se ut som 35 når de er 55, ha et perfekt hjem, være glade, være feilfrie mødre, døtre og partnere. Det er heller ikke uvanlig at kvinnen har mer ansvar for familiens logistikk enn mannen, med alt det innebærer av å hente og levere på barnehage og skole. I tillegg er det et glasstak som gjør at dyktige kvinner får vanskeligere for å komme videre i karrieren og ikke vurderes på samme måte som sin mannlige motpart, verken når det gjelder lønn eller andre faktorer. Jeg vil bli overrasket om dette ikke skaper en form for kronisk stress hos kvinner, og stress er som jeg fortalte før en viktig parameter i skjoldbruskkjertelproblematikken.

Karin:

Hvordan kan kosttilskudd hjelpe?

Patrick:

Hver eneste celle, prosess og funksjon i kroppen krever riktig næring, ikke bare skjoldbruskkjertelen. Hvis man lider av næringsmangel, kan man gjøre alt riktig når det gjelder helse, men fortsatt ikke føle seg spesielt mye bedre. Man må rett og slett rette opp næringsmangler for å føle seg helt bra, og det gjelder virkelig skjoldbruskkjertelen.

Jod: Alle vet at jod er helt nødvendig for produksjonen av skjoldbruskkjertelhormonene. 100–300 mikrogram jod per dag er vanligvis nok for normal produksjon av T3 og T4. Hvis man mangler jod, vil skjoldbruskkjertelen forstørres for å prøve å produsere mer skjoldbruskkjertelhormoner, noe som over tid kan føre til struma. Jodmangel er den vanligste årsaken til at skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok skjoldbruskkjertelhormoner. Et problem med dagens livsstil er at havsalt, som er veldig populært og som jeg selv bruker, ikke inneholder noen merkbare mengder jod. Selv om jeg bruker Celtic's rene havsalt, vet jeg at dette ikke gir meg nok jod. Jeg får i meg jod gjennom fisk og sjømat, men tar også ekstra iosoljod regelmessig – ikke billig kaliumjodid, derimot. Hvis man lider av hypertyreose, altså overfunksjon i skjoldbruskkjertelen, ville jeg personlig kontrollert om det er jodmangel før jeg tok ekstra jod.

D-vitamin: De fleste vet sikkert at D-vitamin er viktig for mer enn bare sterke bein og kalsiumomsetning i kroppen. Forskning omtaler D-vitamin som et prohormon som er involvert i betennelse, det store C, metabolsk syndrom, problemer med både hjerte og kar, men også autoimmune plager som Hashimotos og Graves. Forskning viser også at uttrykk for D-vitaminreseptorer og enzymet 1-α-hydroxylase, som brukes for å konvertere inaktivt D-vitamin til aktivt, øker ved det store C i skjoldbruskkjertelen. Flest reseptorer for D-vitamin finnes faktisk i tarmene, nyrene og skjoldbruskkjertelen. Man må få i seg D-vitamin i tilstrekkelige nivåer for å ha et velfungerende skjoldbruskkjertelsystem. Alle vitaminer er viktige, og man kan ikke ha noen mangler hvis man skal føle seg bra, men hvis jeg måtte velge én som jeg absolutt ikke ville hatt mangel på, så ville det kanskje vært D-vitamin. Forskning viser at pasienter med hypotyreose ofte lider av D-vitaminmangel. Det er virkelig viktig å ikke ha D-vitaminmangel, kanskje spesielt hvis man sliter med skjoldbruskkjertelen.

Selen: Selen er veldig viktig for skjoldbruskkjertelen. Det er det organet i kroppen som har mest selen per gram vev av alle kroppens organer. Selen fungerer som en antioksidant i skjoldbruskkjertelen, men er også viktig for omsetningen av skjoldbruskkjertelhormoner. Forskning viser også at personer med autoimmune skjoldbruskkjertelsykdommer (som har antistoffene TPO-ak, TG-ak eller TRAK) får reduserte nivåer av antistoffer, bedre status på skjoldbruskkjertelen ifølge ultralyd, og også bedre livskvalitet når de tar tilskudd av selen. Dette gjelder også Graves oftalmopati, altså øyesykdommen som kan oppstå ved giftstruma. Tilskudd av selen ser ut til å forbedre disse pasientene ifølge forskning. I Sverige har vi selenfattige jordarter, så det blir ekstra viktig for oss i Sverige.

Zink: Zink er viktig hvis man har problemer med skjoldbruskkjertelen. Zink, som selen og kobber, er nødvendig for å danne skjoldbruskkjertelhormoner og for omdanning av T4 til T3. På den annen side, krever skjoldbruskkjertelhormoner at man kan ta opp zink på riktig måte. Hvis man lider av hypotyreose, er det ekstra viktig å ta zink, fordi hypotyreose kan føre til zinkmangel. Forskning viser at de hårproblemene, for eksempel tørt, tynt og sprøtt hår som hypotyreose kan føre til, ikke blir bedre før man tar tilskudd av zink. Zink bidrar som kjent til å opprettholde normalt hår, hud og negler.

Jern: Jernmangel påvirker skjoldbruskkjertelen negativt. Det finnes en korrelasjon mellom hypotyreose og jernmangel, personer med hypotyreose har gjennomsnittlig lavere jernnivå enn friske personer. Kombinasjonen av lavt jern og lav jod reduserer fritt T3 og øker TSH.

Tyrosin og Vitamin B12 og Vitamin B6: 40 % av alle hypotyreosepasienter lider av B12-mangel, og det er veldig vanlig med B12-mangel blant vegetarianere og veganere. Det er heller ikke uvanlig med mangel på L-Tyrosin blant vegetarianere og veganere. L-Tyrosin er en aminosyre som omdanner dopamin til noradrenalin ved hjelp av vitamin B6 og C-vitamin. Noradrenalin er en signalstoff i det sympatiske nervesystemet som stimulerer hypotalamus og hypofysen til å aktivere produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner i skjoldbruskkjertelen via hormonene TRH og TSH. Man trenger altså tilstrekkelig med Tyrosin, C-vitamin og B6 for en velfungerende skjoldbruskkjertel, spesielt hvis man er vegetarianer eller veganer.

Urter: Det finnes også urter som har gunstig effekt på skjoldbruskkjertelen. Leveren er A og O for skjoldbruskkjertelen, da leveren blant annet hjelper til med omdanning av T4 til T3. Jeg synes også at Ashwaganda i formen Sensoril, en kraftfull adaptogen, er utrolig bra hvis man lider av skjoldbruskkjertelproblemer på grunn av dens virkning på binyrene.

Når det gjelder alle kosttilskudd, er kvalitet A og O. Det er lett å si at man skal ta vitamin X, Y, Z, men ofte glemmer man at det er minst like viktig å være nøye med hvilken form av X, Y, Z man tar. Det er ofte bedre å ikke ta kosttilskudd i det hele tatt enn å ta kosttilskudd av dårlig kvalitet. Jeg synes at Innate Response og MegaFood slår alt jeg har prøvd tidligere.

Karin:

Hvordan tar man vare på skjoldbruskkjertelen? Hvordan bør man tenke?

Patrick:

Jeg tror man må se helbredelsen av en skjoldbruskkjertel som ikke fungerer helt, fra et veldig bredt perspektiv. En livsstilsendring er A og O, der kosthold, ernæring, fysisk aktivitet, søvn, unngå blått lys, restitusjon, meditasjon og et stort fokus på stresshåndtering må inngå i oppskriften. Jeg har skrevet en bok om helse, PXP – Ditt beste jeg, som dekker mye av det jeg mener er viktig å tenke på. Dessverre tror jeg ikke man kan ignorere enkelte deler av helseformelen og tro at man kommer til å føle seg helt bra, og dette gjelder kanskje spesielt skjoldbruskkjertelproblemer.

Karin:

Jeg tenker at jeg nok hadde hypotyreose før jeg fikk det store C, og ser også et samband. Jeg skal prøve å forske litt på det. Men hva tenker du når jeg sier det?

Patrick:

Absolutt. Det finnes en studie som ble publisert i European Journal of Endocrinology i 2016 som tar opp spørsmålet om det er en kobling mellom skjoldbruskkjertelproblemer og det store C i brystet, men forskerne skriver at de fant en økt risiko for det store C i brystet ved hypertyreose og en noe redusert risiko ved hypotyreose. Logikken bak dette ville være at høye nivåer av skjoldbruskkjertelhormoner har en østrogenlignende effekt i prøverørstudier. Det er selvfølgelig behov for flere studier, men jeg tror forskerne er på sporet, selv om man ikke kan snakke om et kausalt forhold.

Forfatter