Finnes det ekte wholefood- og rawfood-kosttilskudd?

Startingredienser vs slutingredienser

Alle kosttilskudd, enten de er syntetisk isolerte eller whole food, har en form for syntetisk isolert vitamin eller mineral i produksjonsprosessen. Det er imidlertid stor forskjell på om det syntetiske vitaminet eller mineralet er startingrediens eller om det er sluttingrediens. En startingrediens er den eller de ingrediensene produksjonsprosessen starter med, mens sluttingrediensen er de endelige ingrediensene som personen putter i munnen når de tar kosttilskuddet. Når en plante tar opp for eksempel uorganisk jern (startingrediens) i jorden via sitt rotsystem, er det ikke samme jern som du putter i munnen. Planten bruker kelatorer, som for eksempel organiske syrer, aminosyrer og karbohydrater, for å få jernet til å passere cellemembranen i planten. Det jernet som nå finnes i plantens cellemembran (slutingrediens) er bundet til kofaktorer. Formen på jernet som var i jorden, altså startingrediensen, vil ikke ha noe å si for hvilken form sluttingrediensen har. På samme måte fungerer start- og sluttingrediens i whole food-kosttilskudd.

Er det ikke nok med superfoodpulver av tørket mat (bær, urter osv.)?

Kun tørket mat (i pulver eller hel form) kan ikke påstå å garantere et visst antall milligram eller mikrogram av et mikronæringsstoff. Hvis man for eksempel spiser 100 g skrelt appelsin, kan man håpe at den inneholder blant annet 51 mg C-vitamin, 150 mg kalium, 13 mg magnesium, 54 mg kalsium, 26 mcg folat, 7,4 mikrogram retinolekvivalenter osv. Men man kan aldri vite om mengden av disse mikronæringsstoffene faktisk stemmer for den spesifikke appelsinen man nettopp har spist. Det samme gjelder alle tørkede superfoodpulver, enten det er blåbær, nyper eller acai. Innholdet av mikronæringsstoffer i den spesifikke frukten, bæret eller superfoodpulveret man putter i munnen, avhenger av jordens kvalitet, hvilken type det er (bearbeidingsgrad), hvordan og når frukten høstes, eventuelle skader som oppstår under høsting, tørkemetode (dette er sannsynligvis en av de mest avgjørende faktorene for næringsstatus), lagringstid, lagringsmetode, transporttid, eventuelle transportskader osv. Med andre ord kan man ikke med et tørket pulver av mat eller hel tørket mat si at man får i seg et bestemt antall mg eller mcg av et spesifikt næringsstoff. Dette ville kreve analyser som HPLC (High-performance liquid chromatography) for vitaminanalyse og ICP (Inductively coupled plasma) for mineralanalyse på hver enkelt matbatch, noe som ikke skjer. Tørket mat er ikke kosttilskudd. Årsaken til at man tar kosttilskudd er i stedet for å:

1. Vil sikre at man får i seg en viss mengde av et ettertraktet og spesifikt mikronæringsstoff i anbefalt daglig inntak eller i terapeutisk dose.
2. Kompenser for den moderne livsstilens større forbruk av mikronæringsstoffer sammenlignet med hva vår biokjemi er tilpasset for. Dette skjer fordi metabolisme og de biokjemiske prosessene knyttet til mikronæringsstoffer har utviklet seg over millioner av år uten hensyn til den moderne livsstilens problemer: for eksempel vil plantevernmidler, eksos, kunstig lys, miljøforurensning, tungmetaller, hormonforstyrrende plast, eksogene frie radikaler, forverret opptak på grunn av mage- og tarmproblemer osv. gjøre at det kan stilles høyere krav til inntak av mikronæringsstoffer enn hva man kan få i seg kun via kosthold.

Ulike typer kosttilskudd

Som nevnt tidligere finnes det forskjellige typer kosttilskudd. Enkelt kan man dele dem inn i syntetiske isolerte kosttilskudd og kosttilskudd av wholefood. Innenfor syntetiske isolerte kosttilskudd finnes det forskjellige kvalitetsforskjeller, og det samme gjelder også for kosttilskudd av wholefood. La oss først se på hva forskjellen mellom syntetiske isolerte kosttilskudd og wholefood-kosttilskudd er. Syntetiske isolerte kosttilskudd inneholder et molekyl, for eksempel askorbinsyre, som er et molekyl med den kjemiske formelen C6H806. En vanlig C-vitamintablett vil inneholde askorbinsyre (C6H806) og litt annet også: søtningsmidler (natriumsyklamat, sakkarinnatrium), fargestoffer (riboflavinnatriumfosfat E101, rødbetextrakt E162), maltodextrin, smakstilsetning (appelsinsmak med sorbitol, mannitol, appelsinolje, mandarinolje), natriumhydrogenkarbonat, vannfritt natriumkarbonat, vannfri sitronsyre, risstivelse, natriumcitrat. I et litt bedre syntetisk isolert C-vitamintilskudd kan man ha tilsatt noen bioflavonoider, vanligvis rutin, hesperidin og quercetin, til askorbinsyren. Det er fortsatt et syntetisk isolert kosttilskudd, men selvfølgelig bedre enn brustabletten. Et kosttilskudd av wholefood inneholder derimot alltid en form for hel mat og/eller næringsgjær (hvordan næringsgjær brukes for visse spesifikke mikronæringsstoffer beskrives lenger ned), og man velger vanligvis mat som i sitt naturlige tilstand inneholder vitaminet og/eller mineralet man ønsker å produsere. Det vil si, hvis man for eksempel skal lage et A-vitamin-tilskudd, bruker man gulrøtter fordi de naturlig inneholder betakaroten. Derimot bruker man appelsin, blåbær eller andre frukter og bær hvis man skal lage et C-vitamintilskudd, fordi disse er rike på C-vitamin i sitt naturlige tilstand og dermed inneholder alle de kofaktorene som er knyttet til den naturlig forekommende askorbinsyren. Man bruker Saccharomyces cerevisiae, som er en type næringsgjær, fordi den er rik på mineraler og B-vitaminer når man skal produsere akkurat disse mikronæringsstoffene. Som startingrediens bruker man et syntetisk isolert vitamin eller mineral, som dermed vil garantere at sluttproduktet har den mengden næringsstoff som faktisk står på boksen. Deretter tilsettes selve maten og enzymer, slik at det syntetiske isolerte vitaminet eller mineralet binder seg til alle de kofaktorene som finnes naturlig i maten. Man får da en sluttingrediens som både har en garantert mengde av et spesifikt mikronæringsstoff, i tillegg til at man har alle de synergistiske stoffene: peptider, proteiner, lipider, karbohydrater, fytokjemikalier, aminer, terpener, karotenoider, organiske syrer, flavonoider, svovelforbindelser, isoflavonoider, antocyaniner, fenoler, enzymer, koenzymer osv., som kalles kofaktorer. De fungerer i et svært komplekst samspill med mikronæringsstoffet, og det er alle stoffene sammen som bidrar til maksimalt opptak i cellen (ikke bare i blodet). Dette er den store forskjellen mellom syntetisk isolerte vitaminer og mineraler og vitaminer og mineraler fra whole food. Begge har brukt et syntetisk isolert vitamin eller mineral, men den ene har det igjen som sluttingrediens, mens den andre har knyttet det til naturlige kofaktorer.

Næringsstoffer i mat binder seg altså til mange forskjellige signalmolekyler, kofaktorer, noen ganger kalt carrier co-factors. Bare et enkelt isolert stoff er ikke nok til at cellen skal kunne ta opp næringsstoffet på en optimal måte. Whole food prøver i størst mulig grad å ta hensyn til og inkludere alle disse stoffene, samtidig som det inneholder en garantert, noen ganger terapeutisk, dose av et enkelt mikronæringsstoff. Mat vil selvfølgelig alltid være og bør alltid være den primære kilden til næring, og deretter kommer kosttilskudd. Hvis man derimot skal ta kosttilskudd, mener vi at de skal være så nær mat som mulig.

La oss se på eksemplet magnesium, et svært viktig mineral hvor mangler forekommer i samfunnet. En studie publisert i Journal of the American College of Nutrition viste at omtrent 68 prosent av den amerikanske befolkningen får i seg mindre enn den anbefalte dagsdosen av magnesium.[1] Forskeren Russel Jaffe, som spesialiserer seg på molekylærbiologi, klinisk patologi og kjemisk patologi, mener at opptil 75 prosent av befolkningen har mangel på magnesium, og at dette skyldes:

• magnesiummangel i jorden der våre avlinger dyrkes.
• At halvparten av befolkningen og majoriteten av de som er kronisk syke, har problemer med deres kalium-magnesium ATPase-enzym, som frakter kalium og magnesium inn i cellen.

Magnesium er utrolig viktig, og det er et av de viktigste buffermineralene som regulerer pH-verdien i cellene. Magnesiummangel forverres derfor for personer med et noe lavt pH-nivå. Magnesium er etter kalium det mest forekommende mineralet i cellen og det fjerde mest forekommende mineralet i kroppen etter natrium, kalium og kalsium. En muskelcelle som mangler magnesium vil bygge opp for mye melkesyre og dermed bli sur, noe som øker risikoen for muskelkramper og skader. Magnesium inngår også som kofaktor i mange forskjellige enzymreaksjoner i kroppen.

Det finnes flere isolerte syntetiske varianter av magnesium: magnesiumsulfat, magnesiumklorid, magnesiumoksid, magnesiumglycinat, magnesiumsitrater, magnesiummalat, magnesiumfumarat, magnesiumsuccinat, magnesiumalfa-ketoglutarat, for å nevne noen få. Hvis man velger å ta et syntetisk isolert magnesiumtilskudd, er det svært viktig å vite hvilken form av magnesium som tas. De billigere formene (magnesiumsulfat, magnesiumklorid, magnesiumoksid) bør man rett og slett unngå hvis man tar et syntetisk isolert magnesiumtilskudd, da ulempene kan overveie fordelene med denne typen tilskudd. De andre syntetiske isolerte formene er akseptable som tilskudd, men de vil ikke inneholde alle de hittil kjente, men også ukjente, kofaktorene som finnes naturlig i magnesium i matvarer.

For et wholefood-tilskudd spiller det derimot ingen rolle hvilken form for magnesium som brukes som startingrediens, da sluttingrediensen ikke vil inneholde et isolert magnesiummolekyl/ion uansett. Innate Response bruker magnesiumklorid som startingrediens, som i et syntetisk isolert kosttilskudd ikke er en form for magnesium som anbefales. Magnesiumkloriden vil langsomt bli lagt til en form for næringsgjær kalt Saccharomyces cerevisiae. Man tilsetter spesifikke peptider til næringsstoffet som har ett eneste formål, nemlig at mikronæringsstoffet skal penetrere cellemembranen og at matvaren (i dette tilfellet Saccharomyces cerevisiae) skal metabolisere mikronæringsstoffet det gjelder.

Som når en plante tar opp et uorganisk magnesiumsalt eller annet mikronæringsstoff fra jorden og gjør det biotilgjengelig ved at det trenger inn i plantens cellemembraner og dermed blir organisk og biotilgjengelig magnesium koblet til alle de kofaktorene som finnes naturlig i planten, vil magnesiumkloriden trenge inn i cellene i Saccharomyces cerevisiae og binde seg til alle de kofaktorene som normalt finnes i magnesiumrike matvarer (Merk at magnesium finnes naturlig i Saccharomyces cerevisiae.) Mikronæringsstoffet vokser derfor sammen med Saccharomyces cerevisiae, akkurat som når en plante tar opp et mineral fra jorden. Den generasjonen som knoppes av i neste trinn fra blandingen har nå magnesium vokst inn i Saccharomyces cerevisiaes celler med alle naturlig forekommende kofaktorer til stede. Noen av disse kofaktorene er glykoproteiner, lipoproteiner, antioksidanter, glutation, CoQ10 og SOD (Superoxiddismutase). Disse kofaktorene finnes naturlig i Saccharomyces cerevisiae, som er en svært næringsrik gjær, og de tilsettes ikke eksternt.

Med andre ord er et kosttilskudd som er 100 % wholefood et der et mikronæringsstoff helt er inkorporert i matens celler, koblet til alle de kofaktorene som finnes naturlig i mat. Det er rett og slett ikke mulig å bare blande et syntetisk isolert vitamin eller mineral med tørket mat og riste om, for det vil ikke koble til eller få mikronæringsstoffet til å vokse sammen med de for biotilgjengeligheten ekstremt viktige kofaktorene.

Saccharomyces cerevisiae brukes for noen mikronæringsstoffer, men ikke for alle

Man bruker Saccharomyces cerevisiae for alle mineraler og alle B-vitaminer, bortsett fra folat som produseres med økologisk brokkoli og biotin som produseres med økologisk brun ris. C-vitamin produseres med økologiske appelsiner, blåbær og tranebær. Betakaroten med økologiske gulrøtter, alle åtte E-vitaminer med økologisk brun ris, K-vitamin med kål. I tillegg tilsettes det i wholefood-kosttilskudd mengder av forskjellige grønnsaks-, frukt-, bær- og urtemikser, for eksempel: Bringeblad, ingefær, kamille, spinat, løvetannblad, løvetannrot, brennesle, hestehov, persille, gulrot, rødbeter, gurkemeie, rosmarin, oregano for å nevne noen.

A-vitamin, betakaroten, C-vitamin, E-vitaminer og K-vitamin finnes ikke naturlig i Saccharomyces cerevisiae og vil umiddelbart inaktivere Saccharomyces cerevisiae hvis de tilsettes. Siden det ikke finnes naturlige reseptorer for disse næringsstoffene, vil Saccharomyces cerevisiae ikke metabolisere og ta opp disse næringsstoffene. Man kan altså ikke bruke Saccharomyces cerevisiae for disse typene vitaminer. Siden oksygen er tilstede under fermenteringsprosessen, ville man i tillegg fått inaktive former av betakaroten, C-vitamin og E-vitamin. I tillegg vokser ikke Saccharomyces cerevisiae ved for lav pH, så tilsetning av for eksempel askorbinsyre vil avbryte veksten. Det finnes to unntak der man de siste årene har oppdaget hvordan man kan få vitaminene D3 og B12 til å metaboliseres av Saccharomyces cerevisiae. (Saccharomyces cerevisiae produserer naturlig vitamin D2, så det finnes reseptorer i Saccharomyces cerevisiae-celler som lett også binder til vitamin D3).

Hvorfor brukes Saccharomyces cerevisiae, næringsgjær?

Saccharomyces cerevisiae brukes fordi det har den komplekse cellestrukturen som planter har, samtidig som Saccharomyces cerevisiae vokser lettere enn planter og lettere tar opp mikronæringsstoffer i sine celler og binder mikronæringsstoffer til kofaktorer. I tillegg er Saccharomyces cerevisiae svært næringsrikt og har hatt en viktig rolle for mennesket. In vitro har Saccharomyces cerevisiae vist seg å hindre vekst av Candida Albicans, Saffylockoker og E-Coli. Saccharomyces cerevisiae er også brukt i mange studier uten å forårsake problemer eller sykdom, og det fungerer også som et probiotikum og binder til seg bakterier og stimulerer fagocytose. Saccharomyces cerevisiae inneholder mest Glucose Tolerance Factor (GTF) av alle stoffene som hittil har blitt studert, og den viktige antioksidanten Super Oxide Dismutase (SOD) ble først oppdaget i Saccharomyces cerevisiae. Det er et uovertruffent matprodukt for de fleste B-vitaminer, D-vitamin og alle mineraler når det gjelder wholefood-kosttilskudd.

Hva inneholder Saccharomyces cerevisiae, næringsgjær?

Saccharomyces cerevisiae er utrolig nær ingsrikt. Det inneholder:

• Polysakkarider: lange karbohydratkjeder hovedsakelig av glukan og mannan
• Minst 40 % protein
• SOD
• Glutation
• Sporelementer
• Betaglukaner
• GABA
• Liponsyre
• Mikronæringsstoffer: mineraler og B-vitaminer med tilknyttede kofaktorer.

Saccharomyces cerevisiae er en gjær, hvordan er det for en person med gjærallergi?

Det er ofte de ytre celleveggene i gjær som de fleste reagerer på. I Innate Response Saccharomyces cerevisiae er de ytre celleveggene allerede behandlet med proteolytiske enzymer for å redusere risikoen for gjærallergi. Vanligvis reagerer personer mot soya, gluten og rester av melk som ikke sjelden finnes i kosttilskudd. Innate Response er helt fri for dette.

Saccharomyces cerevisiae er en gjær, hvordan er det for en person med candida?

I artikkelen “Nutritional Yeasts and Yeastophobia” i juninummeret 1999 i Whole Foods Magazine intervjuer forskeren Richard A. Passwater, Ph.D. en av verdens autoriteter på Saccharomyces cerevisiae, Dr. Seymour Pomper (B.S. i bakteriologi fra Cornell University og M.S. og Ph.D. i mikrobiologi og genetikk fra Yale University) som sier: “Jeg kjenner ikke til et eneste tilfelle der Saccharomyces cerevisiae har vist noen form for patogen effekt hos mennesker, noe som enkelte stammer av Candida har. Det er derfor man ikke bør bruke ordet ‘gjær’ så vidt, fordi én type gjær, Saccharomyces cerevisiae, har vært til stor hjelp for menneskene, mens en annen type gjær, Candida utilis, derimot kan forårsake sykdom”

Innate Response tester hver batch hos tredjepartslaboratorium for aktiv gjær/sopp samt mugg for å garantere at det ikke forekommer i produktet.

Hvilke startmaterialer brukes for Innate Response?

De startingeniellene som Innate Response bruker (vitaminer og mineraler) er USP (United States Pharmacopeial Convention). USP er en ideell forskningsbasert institusjon som setter standarder for styrke, kvalitet og renhet for medisiner, matvareingredienser, vitaminer og mineraler over hele verden. USP-standarden ble utviklet og overvåket av mer enn 850 eksperter på området. USP-National Formulary inneholder over 4500 monografier for tilskudd, medisiner og andre, og i 2006 ble også Food Chemicals Codex (FCC) tatt over, som er en tilsvarende samling kvalitetsstandarder for matvareingredienser. USP startet i 1820 med å standardisere urter og mineraler, og i 1930 begynte de med vitaminer, og i dag har de etablerte monografier for alle vitaminer og mineraler. Det er altså vitaminer og mineraler av høyeste kvalitet som Innate Response bruker som startmateriale (Merk at det er startmateriale, ikke sluttingrediens.)

Hvordan kan et kosttilskudd være rawfood?

Anta at du nettopp har kjøpt et 100 % økologisk superfood-pulver eller et kosttilskudd som sier seg være wholefood. Selv om råvarene er 100 % økologiske, forsiktig plukket og lagret, kommer neste steg i prosessen: tørking og maling. Tørkemetoden vil trolig være alt annet enn skånsom. De fleste kosttilskuddsprodusenter bruker en av følgende to tørkemetoder:

Drum drying & spray drying

• Trumma koblet til en varmluftspistol som “sprayer” varme over juicet mat
• Temp: ca +350 grader C.
• Ekstremt rask metode som kan håndtere enorme mengder om gangen
• Får fortsatt kalles whole food, men ikke RAW-food

Kommentar: Ikke mye av vitaminer og antioksidanter er igjen i et matprodukt etter å ha blitt behandlet ved +350 grader Celcius.

Freeze drying

• Beltet koblet til kjøleelementer som fryser juicet mat
• Temp: ca -150 grader C.
• Bevarer farge
• Får fortsatt kalles whole food og også RAW-food

Kommentar: Celleveggene utvider seg og sprekker, og viktige næringsstoffer kan risikere å bli skadet, men det kan fortsatt stå RAW på emballasjen fordi maten ikke har blitt varmet opp. De fleste har spist frysetørket mat som har ligget i en vanlig fryser som holder rundt -20 grader Celcius, og det er selvfølgelig ikke bra. Freeze drying bruker mye lavere temperaturer enn frysing, så risikoen er større for at maten skades. Men det er betydelig bedre enn drum & spray drying.

Refractance Window Drying

Innate Response og MegaFood bruker en annen tørkemetode, Refractance Window Drying, for flertallet av sine råvarer. Det er dyrere og langsommere, men betydelig mer skånsom for råvaren, som aldri varmes opp over 42 grader. Faktisk vil ingen del av produksjonsprosessen overstige 42 grader, verken juicepressing, maling, bioreaktor, tørking, roller compaction eller tablettproduksjon. Vi kjenner ikke til noe annet selskap som har valgt å investere i denne metoden. En grunn er at hver Refractance Window drying-maskin koster rundt 1 million USD (cirka 25 ganger så mye som en drum & spray drying og fire ganger så mye som freeze drying). En annen grunn er at metoden, som sagt, er langsommere, men sluttproduktet holder lenger, motstår oksidasjon og degradering bedre, og bevarer farge, fytonæringsstoffer og mikronæringsstoffer.

Sluttord

Som vi skriver i vår filosofierklæring nr. 3: “Vi mener at kosttilskudd er viktig, men vi mener at sunne kostvaner er viktigere. Ingen kosttilskudd i verden kan erstatte sunne kostvaner. Vi tror at det aller viktigste for helsen er å spise riktig og være i bevegelse, og derfor mener vi at man bør starte sitt sunne liv med disse faktorene i tankene og deretter supplere med kosttilskudd...”.

Hvis man skal ta kosttilskudd, som vi mener vil øke de aller fleste menneskers næringsstatus, og gjøre det regelmessig, er vi overbeviste om at disse bør være så nært mat som mulig, og at et godt wholefood-kosttilskudd er det som vil være best over tid.

Forfatter