Kom i gang med nye sunne rutiner med 20 % rabatt med rabattkoden NEWSTART

Iron Response & Blood Builder brukt i klinisk studie

Iron Response & Blood Builder brukt i klinisk studie

Sammendrag

Jernmangel er svært vanlig i verden og rammer dessverre premenopausale kvinner i stor grad. Heldigvis kan jernmangel enkelt motvirkes med jerntilskudd. Syntetisk isolert jern absorberes imidlertid ikke like godt og kan ofte føre til alvorlige mage- og tarmproblemer. En klinisk studie viser at jern fra whole food gjenoppretter jernnivåene uten mage- og tarmproblemer.

Klinisk studie viser at whole food-jerntilskuddet Iron Response gjenoppretter jernnivået i løpet av åtte uker uten mage- og tarmproblemer som vanligvis forbindes med jerntilskudd.

Jernmangel er svært vanlig i verden. Pasienter med ikke-anemisk jernmangel har normale hemoglobinnivåer (Hgb ≥ 12 g/dl) men lave serum-ferritinnivåer (SF <20 μg/l). Omtrent 8–16 % av premenopausale kvinner påvirkes av ikke-anemisk jernmangel. Premenopausen er en periode som vanligvis starter ved 40–45 års alder og varer i cirka 3–5 år. Under premenopausen blir eggløsningene mindre regelmessige enn tidligere.

En klinisk studie ble gjennomført for å avgjøre om jerntilskudd med lav dose via kosttilskuddet MegaFood Blood Builder (samme kosttilskudd som Innate Response Iron Response, fra samme produsent) kunne øke jernnivåene uten å forårsake de vanlige negative bivirkningene som ofte oppstår ved bruk av jerntilskudd. 50 % av pasientene som behandles for jernmangel avbryter behandlingen for tidlig på grunn av mage- og tarmproblemer som syntetisk isolert jern kan forårsake. Kosttilskudd som inneholder isolert syntetisk jern absorberes ikke like godt som kosttilskudd som også inneholder naturlige kofaktorer for jern. Et eksempel på en kofaktor for jern er askorbinsyre (C-vitamin), som bidrar til å opprettholde jernet i sin bioaktive reduserte jernform (Fe2+), noe som øker absorpsjonen. Innate Response Iron Response inneholder vitamin C, som dermed bidrar til å forbedre biotilgjengeligheten for jern, samt andre faktorer som optimaliserer blodverdiene.

I den kliniske studien, som pågikk over åtte uker, fikk premenopausale kvinner med ikke-anemisk jernmangel tilskudd av MegaFood Blood Builder/Innate Response Iron Response. Det ble også ført statistikk over forstoppelse, kvalme, oppkast og diaré, som vanligvis oppstår ved høye doser av syntetisk isolert jern. Etter åtte ukers bruk av MegaFood Blood Builder/Innate Response Iron Response økte hemoglobinnivåene fra 12,8 g/dl til 13,2 g/dl, serum-ferritinnivåene fra 13,9 μg/l til 21,1 μg/l og totale jerndepoter fra 6,77 mg/kg til 8,57 mg/kg. Tretthetsindeksen sank fra 2,8 til 1,8, og det var ingen tegn til negative bivirkninger for mage og tarm, som ofte forbindes med jerntilskudd. Studien viser at Iron Response øker hemoglobin- og jernnivåene til tross for at dosen er lavere enn i mange syntetiske isolerte jerntilskudd, samtidig som pasientene unngår de vanlige bivirkningene knyttet til jerntilskudd.

Forfatter

Vitenskapelige referanser og kilder

Vis referanser

Looker AC, Dallman PR, Carroll MD, Gunter EW, Johnson CL. Prevalence of iron deficiency in the united states. JAMA. 1997;277(12):973-976.

Leonard AJ, Chalmers KA, Collins CE, Patterson AJ. Comparison of two doses of elemental iron in the treatment of latent iron deficiency: Efficacy, side effects and blinding capabilities. Nutrients. 2014;6(4):1394-1405. doi: 10.3390/nu6041394 [doi].

Bender A. Nutrient availability, chemical and biological aspects,1989.

Hurrell R, Egli I. Iron bioavailability and dietary reference values. Am J Clin Nutr. 2010;91(5):1461-1467. doi: 10.3945/ajcn.2010.28674F [doi].

Tolkien et al., Ferrous Sulfate Supplementation Causes Significant Gastrointestinal Side-Effects in Adults: A Systematic Review and Meta-Analysis. PLoS One. 2015; 10(2): e0117383.

D'Adamo CR, Novick JS, Feinberg TM, Dawson VJ, Miller LE. A Food-Derived Dietary Supplement Containing a Low Dose of Iron Improved Markers of Iron Status Among Nonanemic Iron-Deficient Women. J Am Coll Nutr. 2018 May-Jun;37(4):342-349