Jodmangel er et vanlig problem, spesielt blant gravide

Jod – et livsviktig mineral

Jod er et mineral som trengs for at blant annet skjoldbrukskkjertelen skal fungere, for normal fostervekst og barns mentale utvikling. Gravide og ammende kvinner har størst behov for dette, og forskningen viser at mange ligger i risikosonen for jodmangel.

Ifølge en undersøkelse fra 2015, får norske kvinner i seg for lite jod i kosten til å imøtekomme det stigende behovet under graviditeten. Da det ble tatt urintester av drøyt 450 friske gravide kvinner lå gjennomsnittsverdien på 98 mikrogram jod per liter. Det er langt under Verdens helseorganisasjons anbefalte verdi på 150–249 mikrogram per liter for gravide. Tallene er dessverre antakeligvis ikke mye bedre i Europa for øvrig.

En østerrisk studie fra samme år viste lignende resultater: Kun snaue 14 prosent av 246 gravide kvinner hadde tilstrekkelig med jod. 79 personer i denne studiegruppen oppga at de tok jodtilskudd, og de hadde et klart høyere innhold enn de som ikke tok tilskudd (97,3 μg/l mot 80,1 μg/l). Til tross for dette hadde kvinnene som tok tilskudd fremdeles for lite jod i kroppen. Det innebærer ifølge forskerne at doseringen på 100–150 mikrogram kaliumjodid per dag ikke var tilstrekkelig, men snarere bør ligge nærmere Verdens helseorganisasjons anbefalte totale jodinntak på 250 mikrogram per dag for gravide.

– Vår konklusjon er at kvinner må ta mer jod dersom de planlegger å bli gravide, sier studieforfatterne Heidelinde Lindorfer og Alois Gessl ved det medisinske universitetet i Wien. Når kvinnene har blitt gravide er det for sent. Da er jodlagrene så tomme at de ikke rekker å fylles opp ordentlig, ettersom behovet stiger med omtrent 50 prosent under graviditeten.

Lindorfer og Gessl understreker at jod er ekstremt viktig for fosterets mentale funksjoner, både før, under og etter graviditeten. Selv moderat jodmangel kan ha en negativ innvirkning på barnets intellektuelle utvikling, noe som har blitt påvist i studier frå Storbritannia og Australia.

Drastisk minskning av jodinntaket siden 1990-tallet

Jod finnes naturlig i havalger, skalldyr og saltvannsfisk, mens egg og meierivarer inneholder mindre mengder – forutsatt at dyrene har fått jodberiket fôr. Melk kan også inneholde en del jod hvis produsenten har brukt jodløsning for å rengjøre melkeutstyr og kuenes spener.

Flere studier viser at veganere har størst risiko for å få i seg for lite jod i kosten, men også personer som spiser steinalderkost med lav andel fisk, skalldyr og salt kan havne i risikosonen.

For å minske problemene med jodmangel i Sverige begynte man å tilføre jod til bordsalt på midten av 1930-tallet. Produksjonen av bordsalt foregår ved at havsalt raffineres til kun natriumklorid gjenstår, og deretter tilsettes 50 mikrogram kaliumjodid per gram salt – samt klumpforebyggende midler som natrium- eller kaliumferrocyanid.

Ettersom mange følger rådene om å kutte ned på saltinntaket, stiger nå risikoen for jodmangel. Ifølge Mattilsynet har jodinntaket minsket drastisk siden slutten av 1990-tallet.

En annen årsak er at desto flere foretrekker å benytte det mer naturlige havsaltet og/eller bergsaltet (himalayasalt) i matlagingen. Salt fra himalayafjellene har et naturlig lavt jodinnhold, mens havsalt inneholder mer (nivåene varierer avhengig av opprinnelse). Jodinnholdet i havsalt er like fullt generelt lavere enn i det jodberikede bordsaltet.

Mennesker som spiser mye hel- og halvfabrikat har dessuten større risiko for jodmangel, ettersom jodberiket salt sjelden benyttes i matindustrien.

Passe mengde er best

Jod er avgjørende for helsen, men for mye er heller ikke bra. Mens et for lavt inntak kan føre till hypotyreose (underfungerende skjoldbruskkjertel) og struma, kan et for høyt inntak forårsake enten hypertyreose (overfungerende skjoldbruskkjertel) eller hypotyreose. Den sistnevnte effekten skyldes at for mye jod kan blokkere produksjonen av skjoldbruskkjertelhormoner.

Ved større jodmangel må man gå ekstra forsiktig fram, ettersom kroppen da er innstilt på å absorbere jod ekstra effektivt. Det gjelder altså å øke jodinntaket gradvis til riktig nivå.

Det er også viktig å ha tilstrekkelige nivåer av mineralene selen og jern. Selen beskytter skjoldbruskkjertelen mot skader ved et for høyt jodinntak, og jern trengs for å skape et enzym som gjør at jod virker i kroppen.

Om du vet at du får i deg for lite jod, kan du benytte vårt effektive jodtilskudd. Det er vannoppløselig og derfor ikke like lett å overdosere som kaliumjodid.

Kontakt vår kundetjeneste på [email protected] for å få kostnadsfrie kostråd og andre kostnadsfrie råd for egenpleie og helseprotokoll som du kan følge for å optimere helsen din. Våre egenpleieprotokoller skal ikke benyttes for å stille diagnoser, behandle eller lege sykdommer. Våre egenpleieprotokoller er råd og tips til egenpleie som ikke erstatter konvensjonell sykepleie. Kosttilskudd bør ikke benyttes som erstatning for variert kost. Det er viktig med en variert og balansert kost og sunn livsstil.

Forfatter

---

Greatlife.no

Greatlife.no Greatlife.no ble startet med bakgrunn i en misnøye med de kosttilskudd som fantes på markedet. Vi savnet og ønsket å kunne tilby produkter som vi selv kunne tenke oss å bruke, og som var så trygge at vi kunne gi dem til våre barn samt anbefale dem til være nære og kjære.

Les mer

 

---

Forfatter