Denne artikkelen er skrevet av Ida Carleborn. Dette er del to av hennes spennende artikkel om hennes helsereise. Les del 1 her.
I Sverige lever over én million mennesker med en form for autoimmun problematikk. Over 80 prosent av disse er kvinner. For mange begynner det med symptomer fra mage og tarm, noe som også gjør det naturlig å rette fokus dit når vi ikke bare vil belyse problematikken som forårsaker lidelse, men også skape forutsetninger for å forebygge sykdomsdebut og i noen tilfeller reversere autoimmune tilstander for å bli symptomfri.
For det at noe er “normalt” betyr ikke at det er “naturlig”. Heller ikke at vi må akseptere det som vår framtid. Når det kommer til aksept, må vi akseptere nåsituasjonen. Når vi gjør det, gir vi oss selv muligheten til å velge perspektiv og dermed fokusere på hva vi kan påvirke.
Hva kan vi egentlig påvirke når det gjelder helsen vår?
Mellom 2013 og 2017 ble det publisert cirka 12 900 studier om tarmmikrobiota, noe som tilsvarer omtrent 80 prosent av all forskning på feltet frem til da. Samtidig viser studier at genetikken vår bare står for omkring 20 prosent av vår skjebne, mens de resterende 80 prosent påvirkes av vår livsstil og vårt miljø. Det betyr at vi, i større grad enn vi kanskje vil innrømme, har mulighet til å forebygge sykdom og, enda bedre, optimalisere vår velvære. Ikke bare vår levetid, men også vår livskvalitet.
Vi sier ofte at helsetilstander kommer plutselig. Mange opplever at de blir syke så snart de roer ned, som om det var hvilen i seg som forårsaker forkjølelsen, når det egentlig er fraværet av den som over tid akkumuleres og fører til at sykdom bryter ut.
Lytt til kroppen
Vi snakker ofte om å lytte til kroppen, men hvis vi ikke samtidig lærer oss å tyde signalene og forstå hva som går forut for dem, går vi glipp av muligheten til å handle annerledes og dermed skape et annet resultat.
Det kan dreie seg om subtile signaler som hjernetåke, energiløshet eller en oppblåst mage. Når vi observerer signalene og reflekterer over hva som går forut for dem i form av følelser, tanker og atferd, gir vi oss selv muligheten til å “tracke” oss selv og dermed holde oss selv “on track” ved å velge annerledes. Det kan være å innse at vi blir sittende og scrolle på telefonen når vi egentlig skulle sove. Å reflektere over hvorfor vi tok opp telefonen til å begynne med og hva prisen vi betaler for atferden vår er, i form av intime samtaler med en partner, nok søvn eller at vi våkner så trøtte at vi ikke kommer oss til treningssenteret som planlagt, eller må løpe til bussen. Et tilsynelatende uskyldig valg der tretti minutter får dominoeffekter som kan påvirke både søvn, stress, trening, relasjoner og næringsopptak.
Når vi forstår grunnårsaken kan vi velge å ta et bevisst valg og dermed skape et annet utfall. På lignende måte påvirker også kroppens ulike deler hverandre.
Innen funksjonsmedisin ser man kroppen som en helhet og søker grunnårsaken bak symptomer for å behandle dem, primært gjennom livsstilsendringer og kosttilskudd. Der samspiller faktorer som stress, næringsstatus, søvn, bevegelse og balansen i nervesystemet.
I 2014 fikk jeg Hashimotos
Da jeg i 2014 fikk diagnosen Hashimotos, en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen, var det innen funksjonsmedisin jeg søkte løsningen. Det som i mitt tilfelle viste seg å være sentralt, var tarmens funksjon, og hvordan det som ofte beskrives som “lekk tarm”, en påvirket tarmslimhinne som slipper partikler ut i blodet, kan bidra til betennelse, næringsmangler og hormonelle ubalanser.
Det var altså der symptomene mange år tidligere hadde begynt, at vi også skulle finne løsningen. Det som så ut til å være mange ulike problemer, sprang ut av samme grunnårsak, og ved å fokusere på den, på roten, skapte jeg forutsetninger for å bli kvitt symptomene. For meg innebar det å vende skyld og selvmedlidenhet til ansvar og å påvirke de 80 prosentene som studier viser at vi har mulighet til å påvirke. Ikke å “prøve”, men å bestemme meg fullt og helt og tro at det ikke bare var mulig, men at det også var mulig for meg.
For alt starter der. I våre overbevisninger, i vår mentale innstilling og i hva vi velger å tro er mulig. Å stille prisen vi betaler ved å ikke handle opp mot gevinsten av å investere i oss selv gjennom de små daglige valgene som over tid summerer seg og skaper store effekter for helsen vår. Ikke bare spørre hva vi trenger å gjøre daglig, men hvem vi trenger å være for at det skal bli naturlig å handle i tråd med målet vårt.For at atferd følger identitet, og identitet formes av hva vi sier til oss selv og bygges opp ved at vi, gjennom våre gjentatte handlinger, viser at vi er den vi forteller oss.
Når du begynner å se deg selv som en som tar vare på helsen sin, blir de daglige valgene en naturlig forlengelse av det bildet. Det handler ikke lenger om å forsøke å gjøre rett, men om å leve i tråd med den du oppfatter at du er. Det er der skiftet skjer. Skiftet som gjør at du skaper langsiktig bærekraftig endring og tar vare på hele deg fra et sted av selvkjærlighet snarere enn prestasjon. Der du vet hvorfor det er viktig for deg, og står konsekvent i hvordan du vil ha det, føle og skape livet ditt. I praksis handler det sjelden om å gjøre mer, men om å gjøre noen få ting som faktisk gjør en forskjell, konsekvent, over tid.
Forskningen kan utvide våre forestillinger om hva som er mulig og få oss til å starte. Men det handler sjelden om at vi ikke vet hva vi trenger å gjøre, men om at vi trenger å gjøre det vi allerede vet. Å skifte “one day” til “day one”. Å observere oss selv når vi strekker oss etter telefonen på nattbordet og følge det helt ut for å se hva prisen vi faktisk betaler er.
Og kanskje viktigst av alt: å spørre oss selv hvem vi vil være i stedet.
Å innse at det ikke handler om å “prøve” å fikse magen din eller stresset ditt, men om å slutte å “prøve” og i stedet ta et bevisst valg. For selv om vi ikke kan kontrollere resultatet, kan vi kontrollere handlingene våre. Å observere, reflektere og handle. For det er i de, tilsynelatende, små daglige valgene at vi har kraften til å påvirke tarmhelsen vår, regulere nervesystemet vårt og ta beslutninger som gagner vår langsiktige helse.
Hvem vil du være, og hvordan handler du i dag for å leve i tråd med det?
Daglige rutiner for å optimalisere tarmhelsen
- Unngå prosessert mat, sukker, gluten og planteoljer
- Skjermfrie morgener og kvelder (de første to timene om morgenen og den siste timen om kvelden)
- Skjermfrie måltider til faste tider
- Varmt sitronvann før måltid, unngå å drikke større mengder til maten
- Stressreduksjon gjennom søvn, næringsrik kost, bevegelse, meditasjon og mental restitusjon
Kost som hjalp meg å lege tarmen min
- Autoimmunprotokollen og antiinflammatorisk kost
- Riktige kosttilskudd for å støtte tarmslimhinne, immunforsvar og fordøyelse
- Hjemmelaget beinbuljong
- Fermentert mat som kimchi (Tistelvind er en favoritt)
- Middag senest tre timer før leggetid for å gi tarmen hvile
- Sellerijuice på tom mage
Tilskudd som har styrket tarmhelsen min og redusert stress
- Probiotika for å styrke tarmfloraen og immunforsvaret
- Fordøyelsesenzymer for å støtte fordøyelsen
- L-glutamin for å støtte tarmens slimhinne
- Magnesium for søvn, nervesystem og restitusjon
- Omega-3 for å dempe betennelse
- Sink for immunforsvar og tarmbarriere
- Selen som støtte for skjoldkjertelens funksjon
Forfatter: Ida Carleborn
Les mer om Ida Carleborn, Founder & CEO DailyGarboos og The Algorithms Of Life
Følg oss og få mer informasjon om Idas helsereise og andre spennende helsenyheter, rabatter samt tips og råd ved å abonnere på vårt nyhetsbrev.
